Folk i dag kan være kresne. Det er mange som kniver om de beste beliggenhetene, men hvorfor er man villige til å gå over eget budsjett for å få en bolig i et spesifikt strøk? Personlig mener jeg dette er helt på trynet. Er det så ille å ta offentlig transport eller kjøre noen minutter til sine venner? Betyr status mer for folk enn det å faktisk ha en fin og bærekraftig bolig?
Beliggenheten har mye å si for prisen. Det kan være store prisforskjeller på den samme boligen om den ligger sentralt eller utenfor sentrum.
Selv valgte vi å kjøpe en bolig litt utenfor byen for å få dobbelt så mye plass enn det vi ville fått i sentrum. Men andre synes nok det er viktigere å bo veldig sentralt
Pris økes ved etterspørsel. Så enkelt er det bare, men man har jo fritt valg på å kjøpe andre plasser..
Folk bør være mer bevisste på egen økonomi; da unngår man å havne i " gjeldskrise". Når det gjelder status/ beliggenhet er det mange som setter seg i høyere gjeld enn det de har mulighet til å betjene ved ev. renteoppgang for å kunne bo i "status-strøk".
Personlig har vi kjøpt bolig på et lite sted, men forstår dem som er villig til å betale mer for beliggenhet. Pris og etterspørsel følger hverandre.
Pris og etterspørsel er en ting. En annen ting er når prisen overgår sunn fornuft som en 30kvm leilighet som i tillegg må total renoveres eller har felles dusj med andre enheter. Selv om bygget står i et lukrativt strøk, så kanskje det burde være noen kriterier for selger evt pristak dersom bolig har vesentlige mangler?
Dette regulerer markedet. Det er opp til hver enkelt å velge bolig ut fra sitt behov og sin økonomi. Hvis det ligger et forslag om offentlig prisregulering i forslaget er jeg imot dette.
Vi flytta frå Stavanger til Sandnes. Fekk 30m2 meir for same pris med 15 min til Stavanger sentrum. Plassering har så klart noko å seie, men det er på ingen måte verdt 300.000 kr å måtte køyre 10 min lenger.
Hva er egentlig idéen her?
Det er en god idé at folk bor der de ønsker og betaler det det koster. Så lett og så vanskelig er det.
En sentral bolig regnes som et gode av svært mange. Grunner kan være nærhet til jobb, kulturliv ++ Derfor driver etterspørsel opp pris. I et fungerende marked ser jeg ikke noe alternativ. Mange (inkludert meg) velger å gå noe ned i m2 for å bo i sentrum. For meg handler det å bo sentralt om livskvalitet ikke nødvendigvis snobberi.
Det er kjøper sitt valg å bo på dyrere steder, trenger ikke å ta lån opp til pipa av den grunn. Klart en får mindre hus for pengene i noen tilfeller, men noen vil heller være nær bylivet. Hva er galt med det?
This content is created by the open source Your Priorities citizen engagement platform designed by the non profit Citizens Foundation